Dagens fellessamling på Skreia ble dessverre hemmet av noe regn. Rulleskøyteøkta måtte derfor kortes ned og man kjørte en god økt med bakmark i stedet. 5 av de alt 7 løperne var tilstede. Magnus og Inga Anna var dessverre forhindret grunnet skade og forskjølelse.

Andre økta for dagen besto av en sykkeltur på Toten over ca. 1:45 time. Denne gikk i sone 1 og 2 og skulle derfor være en rolig tur.

Noen klimaforskere finner sitt kildemateriale i arkiver, loft og skap og må kunne tyde gotisk skrift. Historisk klimatologi er ikke helt som annen klimaforskning.

Av Eilif Ursin Reed

– Det ringte en bonde en dag og sa at han hadde funnet dagbøker fra 1769 til 1879, som viste når isen gikk på Randsfjorden, sier klimaforsker Øyvind Nordli fra Meteorologisk institutt. – Jeg trodde først ikke på ham.

Beskjeden var for god til å være sann. Nordli benytter seg av skriftlig kildemateriale fra perioden 1700 til 1900 for å beregne temperaturendringer i Norge. For ham er en loggbok som den som dukket opp på Jonsrud gård vinteren 2003, gull verdt. Å benytte seg av historiske, skriftlige kilder til å rekonstruere fortidens klima, kalles historisk klimatologi. Sammen med blant annet årringer i trær, dryppstein, pollen og koraller kalles disse kildene på fagspråket klimaproxyer – indirekte klimaindikatorer. Det betyr at informasjonen disse kildene gir, kan brukes til å beregne temperatur for steder og perioder hvor det ikke finnes direkte målinger.

Øyvind Nordlis kildemateriale er loggbøker og dagbøker ført i pennen av bønder som del av den daglige gårdsdriften. Dagboka som dukket opp på Jonsrudgården i Oppland fylke, skilte seg fra mange av de andre dagbøkene Nordli hadde studert til da. En ting var omfanget. I hele 111 år hadde bøndene tatt fram dagboka stort sett hver eneste vår og notert når isen løste seg på vannet nedenfor. En annen ting var temaet: isløsning. Som regel beskriver dagbøker hendelser som er direkte relevante for gårdsdriften, slik som hvilken måned arbeidet med innhøstingen begynner. Hvorfor skulle noen notere seg når isen smeltet på fjorden?
– Vi vet egentlig ikke hvorfor de gjorde det, sier Nordli.

Om dagboka reiste nye spørsmål, har den også bidratt til å gi klimaforskerne nye svar på hvordan klimaet var i Norge på 1800-tallet.

Puslespill
Dagbøkene sier ingenting om temperaturer, ettersom bøndene bare noterte datoer for hendelser. Termometer var heller ikke vanlig slik som nå. Derfor har en måttet rekonstruere temperaturene. Informasjonen fra Jonsrud-dagboka er sammenstilt blant annet med tidspunktene for innhøstingen ved Åker gård på Hamar og med dagbøkene til kaptein Gustav Adolf Raabe, som fra midten av 1800-tallet tøffet rundt på Mjøsa og noterte seg isforholdene der. Kombinert med nøyaktige temperaturmålinger fra Meteorologisk institutt og registreringer om isforhold fra Norges vassdrags- og energidirektorat har forskerne hatt nok informasjon til å rekonstruere middeltemperaturer for isløsningsmånedene februar, mars og april helt tilbake til 1758. Resultatene viser at gjennomsnittstemperaturen i disse månedene fra 1758 til 1850 var 1,4 grader lavere enn tilsvarende på 1900-tallet.

– Temperaturen har steget spesielt kraftig de siste tjue årene, sier Nordli.

Isen på Island
– Fordelen med historiske kilder er at de ofte gir nøyaktige og detaljerte beskrivelser av hvordan klimaet var før i tiden, sier Astrid Ogilvie, klimahistoriker og leder for Tromsø-enheten til CICERO Senter for klimaforskning.

Ved hjelp av skriftlige kilder har hun kartlagt tilstedeværelsen av arktisk drivis langs kysten av Island. Mengden is, når den kommer og hvor lenge den blir liggende, henger nært sammen med temperatur. Dermed kan man – som i eksempelet med isen på Randsfjorden – sammenligne fortidige beskrivelser av isforhold med moderne temperaturmålinger og komme med anslag om temperaturer.

– Islands historie er rik på troverdige skriftlige kilder flere hundre år tilbake i tid, forteller Ogilvie. Landet er kanskje mest kjent for sagalitteraturen, som kan spores helt tilbake til 1100-tallet, men sagaene er ikke spesielt nyttige som historisk dokumentasjon til å rekonstruere klima.

Ogilvies kilder består hovedsakelig av gamle kirkebøker, annaler, offisielle brev, dagbøker, reisebeskrivelser og rapporter. Som klimahistoriker må man trå varsomt. Ikke alle kilder er like troverdige, og kildekritikk er særdeles viktig.
– Man må vite hvem som har skrevet tekstene og når, hvor og hvorfor de er skrevet, sier Ogilvie.

En tekst kan for eksempel være nedtegnet lenge etter at hendelsene som beskrives fant sted, og da er det viktig å være klar over dette. Tekster kan også være subjektive, om noen sier at det var en kald vinter, så er det en personlig erfaring – det som er kaldt for noen, kan være mildt for andre. Alder er også relevant. Jo eldre en kilde er, desto vanskeligere blir det å bedømme troverdigheten, ifølge Ogilvie.

Omvendt langtidsvarsel
Etter at Island kom under dansk styre, og spesielt fra 1600-tallet og utover, er kildene flere og bedre. Dette er blant annet fordi det ble etablert et nettverk av sysselmenn, som med jevne mellomrom rapporterte til danske myndigheter om tilstanden i sine områder. I disse rapportene beskrives blant annet værforhold og hvordan det hadde gått med avlingene. Is- og snøforhold er i mange rapporter godt beskrevet, fordi is og snø som ble liggende lenge, kunne ha store konsekvenser for de små og avsidesliggende samfunnene. Dersom isen ble liggende lenge på havet, hindret den for eksempel den viktige transporten av varer og mennesker. Den førte også til at temperaturen sank på land, noe som var uheldig for gressveksten og dermed fòrproduksjonen.

Med utgangspunkt i beskrivelsene som gis i historiske dokumenter, har Ogilvie kommet fram til følgende bakvendte langtidsvarsel for Island, 1180–1900:
Det var relativt kaldt fra cirka 1180 til 1210, mildere fra 1211 til 1232, før det ble kaldt igjen når det nærmet seg 1300-tallet. Så var det variabelt fram til 1395, da det antakeligvis ble mildere fram til rundt 1430. Fra 1430 til 1560 er kildene for få til å kunne si noe. 1560-årene var kalde, 1570-årene milde, og så ble det kaldt igjen fram til 1640. Så fulgte 40 år med mildt vær og lite havis, før det ble ordentlig kaldt igjen rundt 1690 til tidlig 1700-tall. Ny kuldeperiode i 1750-årene. Starten og slutten av 1800-tallet var kalde, mens i midten var det relativt mildt. I 1880-årene var det mye havis, etter dette trer et mildere klima inn.

Været varierer
– Det er ingen grunn til å bli overrasket dersom sommeren er kald det ene året og varm den neste. Slik har det alltid vært, sier Øyvind Nordli.

Kildene til Ogilvie og Nordli gir nøyaktige beskrivelser av at været endret seg mye fra år til år, slik det også gjør i dag. Også i middelalderen forundret folk seg over gjenstridige vintrer eller sommertemperaturer i oktober. Men som klimaforsker er ikke Nordli spesielt interessert de ekstreme eksemplene:
– Jeg er mest interessert i den kurven som viser gjennomsnittet. Og snittet stiger, sier Nordli.
Nordli ringer hver vår til bonden på Jonsrud for å høre om isen har gått. I år gikk den 29. mars. Det er tidligste isløsing på Randsfjorden siden 1973.

Publisert i Klima 3/2012

Hvor er det internasjonale samfunnet i forhold til bruk av droner generelt, og spesielt etter at myndighetene i USA har åpnet opp for bruk av droner over hele verden om det anses nødvendig? Jf mediene bruker USA droner i angrep i blant annet land som Pakistan/ Afghanistan og Jemen. Israel bruker disse våpnene i angrep i Palestina.
Tiden er inne for at det internasjonale samfunnet må kreve at eventuell bruk av droner underlegges internasjonal rettsorden.

Pr definisjon er en drone et militært ubemannet luftfartøy som kan bære våpen, og benyttes i spontanangrep uten å risikere livet til egne soldater. De er meget treffsikre i den forstand at de navigeres ved hjelp av satellitter, GPS, kameraer og annet avansert utstyr mot angitt mål.

Begrepet ”utenomrettslige likvideringer/ henrettelser” er en definisjon som anvendes for å beskrive et droneangrep.

Terroranslagene 11. september i 2001 mot USA (New York), gav verden nye utfordringer i forhold til det som frem til da hadde vært tradisjonell krigføring, dvs hvor land kriger mot land i tråd med folkeretten. Den tradisjonelle måten å krige på ble erstattet av at grupperinger gjorde anslag mot sentrale/ strategiske mål i et land. Beskrivelsen ”tradisjonell uniformerte kriger (soldat)” ble erstattet med begrepet ”fiendtlig stridende” – dvs en slags omdefinering av ”terrorist” for å rettferdiggjøre det ble beskrevet som ”krigslignende handlinger”.

Bruk av et slags ”nyspråk” var det som skulle til for omgå alminnelige internasjonalt vedtatte forordninger, anført av tidligere president i USA, George W. Bush.

Begrepet ”fiendtlig stridene” har medført at konvensjoner for behandling av krigsfanger også er blitt satt til side. Blant annet opprettet USA Guantànamo-basen på Cuba, hvor ”Fiendtlig stridende” holdes fanget uten ved lov og dom. Noe som er helt uakseptabelt!

Irak ble invadert (2003) ved hjelp av falske bevis om produksjon av masseødeleggelsesvåpen, Afghanistan ble invadert i strid med folkeretten i 2001 under dekke av ”kampen på terrorisme”. I denne prosessen har bruken av droner eskalert i ettertid, og virkemidlene i ”kampen mot terror” har strukket mange internasjonale fastsatte grenser og normer.

Som nevnt er vilkårene for krigføring definert gjennom internasjonale konvensjoner og folkerett. Kanskje er det på tide å få på plass konvensjoner for bruk av droner også – regler som er i samsvar med folkeretten. Og videre at vilkårene for fangebehandling av såkalte ”fiendtlig stridende” også kommer inn under internasjonale konvensjoner!

Jeg mener at verden kan ikke sitte stille å se på en utvikling som går i retning av at ”er det noen man ikke liker, så sender vi en drone og likviderer dem – uten ved lov og dom”! Verden kan heller ikke akseptere vilkårlig fengsling av folk uten ved lov og dom.

Etter mitt syn bør bruk av droner forbys – på lik linje med andre våpen som forbys gjennom FN-organer.

For øvrig står det en meget interessant artikkel skrevet av Erling Borgen i Dagsavisen 19.05.2012, se; http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread246574/#post_246574

DAGBLADET

Gunnar Hultgreen

Kongen var uønsket da spesialsoldatene ble hedret- Kong Harald ønsket selv å gi Krigskorset med sverd til norske spesialsoldater, men statsminister Jens Stoltenberg ville ikke at kongen skulle være tilstede

I dag kan Dagbladet avsløre at kong Harald ikke var ønsket på Akershus festning under markeringen.

Mange av dem som var til stede under seremonien stusset over at kong Harald selv ikke var til stede og at medaljene ble utdelt av forsvarssjef Harald Sunde.

Det er første gang siden andre verdenskrig utmerkelsen blir gitt.

Ikke ønsket
Flere kilder bekrefter også at den militære ledelsen av Forsvaret skal ha reagert med vantro da de fikk beskjed fra Forsvarsdepartementet om at kongen ikke fikk være til stede.

Når den militære ledelsen til slutt fikk gjennomslag og aksept for ønsket om å gi Krigskorset med sverd til soldater som deltar i internasjonale militære operasjoner, startet det virkelige dramaet:

Dette er så uforskammet og frekt imot majoriteten av det norsket folk og ikke minst Kong Harald at jeg mister ord!

(måtte utdype linken din Industribonden. Håper du ikke har noe imot det)

Høyrepolitikk fungerer dårlig over tid, det er EU og USA et godt eksempel på. Dessverre så trekker EU seg stadig sterke inn i sin egen krise, en krise som delvis styrt av Det internasjonale pengefondet (IMF), som kommer med stadig sterke krav til mer høyrepolitikk ovenfor de landene som er kommet i finans- og gjeldskriser. Blant annet krever IMF omfattende privatisering av offentlige eiendommer og verdier – dvs utsalg av viktige inntektskilder for landene som de sårt trenger økonomi for å komme seg ut av krisen. Slike tiltak gjennomføres uten at befolkningen og etablerte politiske partier i de landene det gjelder får ta del i diskusjonene om dette er måten å løse finans- og gjeldskrisene på.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker å knytte Norge nærmere til EU, med begrunnelsen at EU er viktig for Norge, og at det derfor er viktig å hjelpe EU ut av krisen. Spørsmålet er hvordan? Skal Norge hjelpe EU videre på dagens kurs – dvs bruk av enda mer høyrepolitikk? Eller skal Norge bidra til at EU får en ny politikk?

Det EU trenger er en ny politikk, og mer demokrati – og hvor hele folket er med! Det vil være konstruktivt og fremtidsrettet. Å hjelpe EU i dagens situasjon og med den politikken som føres i dag – er etter mitt syn like fåfengt som å holde kunstig liv i en hest med respirator – uten muligheter til å øyne forbedringer.

Fravær av demokrati
EUs organer har ikke et representativt flertall bak seg, ved siste valg til EU-parlamentet, var det bare 43 % av de stemmeberettigede som benyttet seg av stemmeretten.

Like ille – for demokratiet – er den utviklingen vi har sett i Hellas og Italia hvor de demokratisk valgte statsministrene i Hellas (Giorgos Papandreou) og i Italia (Silvio Berlusconi) har måttet gå fra sine stillinger, og er blitt erstattet av ikke-demokratisk valgte. Italias overgangsstatsminister, Mario Monti, har bakgrunn fra Goldman Sachs, som er en av de største forretningsbankene i verden. Hellas overgangsstatsminister, Lucas Papademos, har bakgrunn som visepresident i Den europeiske sentralbanken. Det som har skjedd er at finanseliten/bankene fikk plassert ”sine utvalgte folk” – som ensidig synes å være opptatt at alle andre skal få svi for finansproblemene – unntatt bankene og store deler finanseliten.

Bankene styrer politikken
For å komme ut av økonomiske kriser, er det viktig å treffe tiltak som i gang økonomisk vekst, slik Frankrikes nyvalgte president François Hollande forsøker å få til, og som presidenten Barack Obama ønsker å få til i USA.
Det var slik LO bidrag til at Norge kom ut av sin bankkrise og høy arbeidsledighet på begynnelsen av 90-tallet (LO-leder Yngve Hågensen/ solidaritetsalternativet). LO avsto fra høye lønnskrav mot at arbeidsgiverne/ myndighetene bidrog med arbeidsplasser (arbeid til alle).

Å kutte offentlige tjenester, og kutte i pensjoner og sosiale stønader, og innføre mer arbeidsledighet (blant annet kutt i offentlige stillinger), er dårlig medisin (kvakksalveri) når det landene trenger mest er mer kjøpekraft for å få hjulene i gang igjen. Bedre blir det heller ikke av at den rike eliten tømmer kontiene sine og flytter til andre land – et resultat av ”fri flyt” av kapital (en av EUs fire friheter/ fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft).
Utvikling har en tendens til å gå sakte (settes i revers) når majoriteten av befolkningen gjøres fattigere.

Den budsjettdisiplinen som de økonomisk sterke EU-landene har påført de andre EU-landene, med sanksjonsmidler om budsjettrammene ikke overholdes, gjør at de landene som er i finans- og gjeldskriser, er som ”å binde finans- og gjeldstyngede land til masten”. Disse landene blir stående igjen med svært begrenset handlingsrom til selv å komme ut av sine kriser.

Fagbevegelsen overkjøres!
De endringene som vi ser gjennomføres i flere EU-land, er at myndighetene overstyrer tariffavtaler og kutter i lønningene til arbeidstakere – uten engang å verken snakke/ eller forhandle med fagbevegelsen. Hva slags styringsform og respekt for egen befolkning er det?

Å komme ut av en krise, uten verken å ta med folket på råd, eller ha befolkningen/ fagbevegelsen i ryggen – virker til å være et heller uoverkommelig prosjekt – i hvert fall dersom man skal lykkes til slutt.

Konklusjonen er at Europa har tapt enormt på det fagforeningsknusingsprosjektet som EU viser seg å være – etter modell fra tidligere statsminister i Storbritannia – Margareth Thatcher.

Lær av Island
Island ble også rammet av markedsliberalistenes herjinger for kort tid tilbake. Takket være en rakrygget president – som trosset EU – med forankring i folket (demokratiet), er Island i dag i ferd med å jobbe seg ut av sine finans- og gjeldsproblemer.

Den Tyske statsministeren, Angela Merkel har tatt til orde for at Hellas skal foreta folkeavstemning om Hellas fortsatt skal være en del av valutaunionen (euro) eller ikke. Det åpner for en hvis grad av demokratiseringsprosesser i Hellas. Men dersom Hellas sier nei – så kan det få store følger for flere av landene i valutaunionen.

Slik jeg ser det – jobber EU seg stadig dypere inn i sin egen krise – den retningen bør ikke Norge bidra til. Det EU trenger er en ny politikk – den kan Norge være med å vise vei for! Ikke minst med å gjenreise fagbevegelsen og demokratiske beslutningsprosesser. Men det betyr trolig at Norge må løsrive seg fra EØS-avtalen. Norge trenger ikke å stå bundet til den samme masten som fører EU inn en stadig dypere krise. I hvert fall må tørre å ta en grundig debatt om EØS-avtalen og virkningen av den! Vi kan i hvert fall fastslå at EUs egen politikk ikke har vært noen god løsning for de aller fleste av medlemslandene.

Noen som savner en hvit katt med halestump og lyseblå øyne. Den kom til oss, her på hermanrudfeltet på Kapp, den 17 mai på ettermiddagen og har bosatt seg på vår veranda. Den sitter her i all slags vær. Den kan ikke tas inn ettersom vi allerede har 2 katter fra før som den ikke går overens med.
Hvis noen kjenner noen eller vet om noen så bes vedkommende å ta kontakt på tlf 45678701 eller epost: frksara.nilsson@gmail.com

Årets jordbruksoppgjør endte i havari. Vi fikk/ får oppleve aksjoner fra bondenæringen. Tilbudet staten ønsket å gi bøndene var for lavt, og oppleves selvsagt som en stor provokasjon mot jordbruksprodusentene tatt i betraktning hva gjødselprodusenter, grossistkjeder og matvarekjedene virkelig vasser i overskudd og fortjenester. Ingen i Norge tjener seg rikere raskere enn nettopp ”matbaronene”.

Jeg hører med blant dem som støtter de bøndene som lever av jordbruket sine aksjoner, og jeg støtter kampen mot den enorme makten kjedene har fått over matvareproduksjon og salg – som er uverdig og uetisk!

Prisutvikling på melk og kjøtt
Det er presentert et regnestykke (Røros-bøndene) som viser at for en liter melk var fortjenesten til bonden i 1985 på kr 2,58 – mot kr 4,43 i 2010 – dvs en økning på 72 %. Prisen i butikk var i 1985 på kr 5,79 i 1959 – mot kr 15,11 i 2010 – dvs en økning på 161 %.
Det samme regnestykke for storfekjøtt viser at for en kilo kjøtt var fortjenesten til bonden i 1985 på kr 30,65 – mot kr 33.38 i 2010 – dvs en økning på 9 %. Prisen i butikk var i 1985 på kr 90.30 – mot kr 187,68 i 2010 – dvs en økning på 108 %.

Store overskudd
Det betyr at fortjenestene ligger andre steder enn hos bonden.
Kravet fra bøndene var på 2,2 mrd kr – mot statens tilbud var på 900 mill kr. Avstanden mellom partene var stor.

Til sammenligning er utbyttet som gjødselsprodusentene tar ut i år på ca 2 mrd kroner. Reitan-gruppen alene hadde et overskudd i 2010 på ca 2,2 mrd kroner. Norges-gruppen hadde et overskudd i 2011 – også på 2,2 mrd kroner. Kanskje ikke så rart at mange reiser til Sverige for å handle når man er vitne til hva slags påslag det er mulig å ta ut i fortjenester i Norge?

Hovedproblemet ligger i at politikerne har tilpasset seg markedsliberalismens og markedsmaktens prinsipper på bekostning av beredskapshensyn, befolkningen, demokratisk styring og kontroll av matproduksjon, samt fornyelse/ utvikling av norsk landbruk i et langsiktig perspektiv! I det ligger det hensynet til forventet befolkningsvekst.

Behov for nytenkning?
Men det er behov for å tenke nytt innen landbruket! Det er – i hvert fall – minst to grupper av bønder. Den ene er de som har sin inntekt fra landsbruket, og de som har landsbruk som en binæring.

Eksempelvis er det opplyst i en undersøkelse fra en kommune i Norge – som følger;
Denne kommunen har ca 5 000 innbyggere, og hvor det er opplyst at landbruk er en av hovednæringene i kommunen. Kommunen har registrert ca 180 gårdsbruk. Det er opplyst at det bare er 23 av gårdsbrukene hvor eneste inntekt er det som hentes ut fra gården. Disse bøndene representerer en viktig ressurs når de sender dyrene ut på beite – og derigjennom bidrar til å holde vegetasjonen nede. Det betyr at på de øvrige 157 gårdsbrukene er det minst en i husstanden, kanskje to, på gården som har sine hovedinntekter utenfor gården.

Grovt sett kan man anta at de 23 gårdbrukene som bare lever av gårdsinntekt, er de som har dyrehold som en viktig del av inntektene, og at en stor andel av de øvrige ”bøndene” stort sett ”er bonde på røde kalender dager”.
Det er åpenbart at det er de 23 gårdbrukene som virkelig har kommet dårlig ut økonomisk over tid!

Subsidiene/ avskrivningsregler treffer feil?
Carl Otto Løvenskiold hadde en formue på 187 millioner kroner i 2010. Likevel får han landbruksstøtte fra staten på 1,36 millioner kroner. Mens gjennomsnittsbonden får et tilskudd på ca 114 000 kroner pr år (2010-tall).

Det å skaffe seg et gårdbruk, åpner generelt for mange avskrivningsmuligheter, og dermed lav skatt. Er det riktig at andelen ”hobby-bonden”, dvs de som er ute og jobber på gården noen få røde kalender dager i året, og med hovedinntekt fra arbeid utenfor gården, får de samme avskrivningsmulighetene og subsidiene som eksempelvis de som ensidig lever av gårdbruk (matvareproduksjon)?

Vi er et land med bare ca 5 mill innbyggere. Det ligger en begrensning på hvor mye befolkningen kan belastes av økonomiske kostnader.

Hvordan bør landbruket innrettes?
Jeg har ingen sterke meninger om konkret hvordan landbruket bør innrettes. Men det viktige for Norge som nasjon, og nasjonens bruk av fellesskapets midler til å understøtte landsbruket, tilsier at de bøndene som tenker langsiktig, bærekraftig og miljørettet landbruk, og med hovedmål å sikre størst mulig beredskap/ selvbergingsgrad for den norske befolkningen (nasjonen), er de som bør belønnes mest. I en slik tenkning ligger dyrehold som bidrar til å holde vegetasjon nede, og en bærekraftig forvaltning av skogsarealene.

Mitt budskap er at dagens overføringsordninger til landbruket er kommet helt ut av kurs – og som i for stor grad ensidig belønner de største og rikeste. Det er lite fremtidsrettet – i hvert fall så lenge mange av bøndene gir opp bondeyrket, og dermed viktige arbeidsplasser rundt om i Norge.

Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Frps prinsipper kort:
- Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
- Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).
- Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning

Via denne linken til FrPs finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens blogg finner du beskrivelsen av hva vi ønsker dagens handlingsregel erstattet av. FrP bygger landet, vi bruker ikke opp oljepepengene.

Kommunal sektor i Oppland får tilført 175 millioner i nye frie inntekter inneværende år, forteller stortingsrepresentant Tore Hagebakken. Tallgrunnlaget ligger i kommuneøkonomiproposisjonen, som legger inn en vekst på hele seks milliarder.
Kommunene i vårt distrikt sliter tungt økonomisk, slik at pengene kommer godt med. Men heller ikke dette løftet er stort nok til å hindre kutt i viktige velferdstjenester.

På NRK siden fremgår det (17.05) at mens greske banker står på kanten av stupet, tømmer rike grekere kontoene sine og kjøper leiligheter i halv-milliardklassen i London (http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8140797).

Ja, slik fungerer ”samfunnsansvar, fellesskap og solidaritet” hos de fleste personene som lever etter tidligere statsminister i Storbritannia Margareth Thatchers filosofi om at “det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser”.

Verdiene skapes av arbeidstakere!
I Hellas er det slik som i resten av verden. De rike hadde aldri blitt, eller vært, så rike om det ikke hadde vært for arbeidstakere som skapte verdiene, og et politisk system som har gjort det mulig for enkelte å bli rike. Problemet har vært, og er, at det politiske system har skapt en fordelingskrise av de verdiene som skapes. Uten arbeidstakere vil ikke de rike vært så rike!

Thatcher-filosofien er Fremskrittspartiet og Høyres forbilde!
Thatcher-filosofien ligner meget sterkt på det samfunnet som Fremskrittspartiet/ Høyre vil føre om de får makt igjen i Norge.

Det vi kan forvente om vi får en Fremskrittsparti/ Høyreregjering er skatteletter i mange-millionerklassen til de rike, og kutt i økonomiske bidrag til de som er avhengig av samfunnets velferdsordninger. Vi kan forvente oss nedbygging av offentlig sektor – slik det fremgår i nevnte partiers valgprogrammer. I praksis vil det ventelig bety nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer. Med nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer, er veien åpen for mer snusk – og dermed unnlatelse fra å etterleve demokratiske vedtatte lover og regler hos mange – dvs undergraving av ordninger som holder velferdsordningene i hevd. Med et slikt system kan det lettere oppstå mer korrupsjon og korrupsjonskulturer, svart økonomi mv.

Finans- og gjeldskriser
I et forsøk på å skjule offentlig fattigdom/ skjule virkningene av skattlettelsene til de rike, har mange markedsliberaliserte land økt de sine lands statsgjeld – noe som har skapt finans- og gjeldskriser over hele kloden (USA, de fleste EU-land). Det vil si et system hvor politikerne sørger for at de rikes lommebøker fylles opp gjennom skattlettelser og fortjenester – gjennom å forgjelde landet og landets økonomi – dvs i praksis arbeidstakere og trygdede.

Dette bildet forsøkes fremstilt slik at arbeidstakere er late, har levd over evne osv. Sannheten er vel heller at det er politikerne som har tilpasset seg markedsliberalismens prinsipper på bekostning av befolkningen, demokratisk styring, kontroll og revisjon!

I enkelte land ser vi at politikerne forgjelder sitt folk (land) gjennom ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS) – dvs et slags svindyrt avbetalingssystem på offentlige investeringer – som også er en form å skjule offentlig gjeld på. Storbritannia har vært ekstreme på å etablere OPS-ordninger.

Videre ser vi et massivt utsalg av offentlige eiendommer og verdier til latterlig lave dumpingpriser, noe som svekker de offentlige inntektene – penger som anvendes til å finansiere velferdsordninger. Alt som vil oppfattes som lønnsomt av fellesskapets verdier sørger markedsliberalistene for at de rike får tykkesugerør inn i.

Norge er heldige som har et sterkt oljefond – men hjelper lite, for Fremskrittspartiet og Høyre har lovet den samme økonomiske politikken til de rike om de får makt. I praksis vil det trolig bety at for å finansiere skattelettelsene til de rike – vil de først tømme oljefondet – før de begynner med statsgjeld.

Poenget er at Høyrepolitikken er den samme – enten den foregår i Hellas, Spania, Italia, USA – eller hvilket som helst annet land. Fremskrittspartiet og Høyre som de fremste eksponentene av fordelingskrisepolitikk i Norge.

”Privatiseringen” av Norges bank
Fremskrittsparti-/ Høyrepolitikken kom vel til syne under Bondevik II-regjeringen (2001 til 2005)! Da ble veien lagt til rette for at de rike kunne tømme kontoene sine i Norge og flytte til andre land gjennom å fjerne reguleringsmuligheter ovenfor finansmarkedene. Eksempelvis ble Norges bank i styret til Norges bank omdannet til aksjeselskap og dermed i praksis ”privatisert” – sammen med forvaltningen av oljefondet.

Demokratisk valgte folk i styret til Norges bank ble fjernet, og erstattet av ”private” – personer som kan operere uten demokratisk vedtak og styringsredskap som forteller hvordan de skal forvalte de verdiene som Norges bank representerer. Med omdannelsen av Norges bank til et AS, ble lover og regler som regulerer finansmarkedene også fjernet i betydningen at man trenger ikke søke Norges bank lengre om utførsel av sture valutamengder på samme måte som tidligere (EUs krav gjennom EØS-avtalen om fri flyt av kapital ble gjort gjeldende). Dermed er det blitt enklere å flytte kapital til skatteparadiser og mer eller mindre hemmelig kontoer og lignende. I tillegg er det på denne måten blitt enklere for internasjonal selskaper til å hente ut overskudd, og overføre til eksempelvis skatteparadiser. På denne måten svekkes grunnlaget for å opprettholde en velferdsstat både nasjonalt og internasjonalt!

Det er ikke mye enn ser til fellesskap, solidaritet samfunnsansvar og nasjonale interesser å spore hos markedsliberalistene og i høyrepolitikken!

EUs fire friheter
Hovedproblemet er selvsagt EUs krav om fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester – og som Norge er dømt til å forplikte seg til gjennom EØS-avtalen (så lenge vi har den). EUs politikk er høyrepolitikk på sitt verste fordi den undergraver alt av demokratisk styring, kontroll og revisjon – og styres av en liten elite i EU-kommisjonen. Fremskrittspartiet og Høyre står nærmest denne politikken i Norge!

Velgerne må ta makta tilbake!
Heldigvis er det slik at velgerne i Norge, om de bruker stemmeretten riktig, trenger ikke å velge det kaoset markedsliberalistene i USA, de fleste EU-land, Island m.fl. har valgt – med de konsekvensene det har medført.

Oppland Arbeiderparti inviterer til lederskolering høsten 2012. Gjennom kurset “Sosialdemokratisk ledelse” vil fylkespartiet styrke partiorganisasjonen fram mot valgseire i 2013 og 2015.

Skoleringen tar for seg tema som blant annet: prosjektarbeid, team og utvikling av team, politiske læringsarenaer og coaching og kommunikasjon.

Fylkespartiet vil samle deltakerne på tre samlinger fordelt på tre regioner i fylket.

Tilbudet går til de som er tillitsvalgte i dag og de som ønsker å ta på seg oppgaver for partiet framover. Kommuneparitene sender inn påmelding innen 15. juni.

Det er ikke helt uproblematisk samarbeid mellom AP og de R/G som setter ikke minst partiledelsen i SP i store problemer med hensyn til eget velgergrunnlag blant bønder og bondeorganisasjoner, og som mer eller mindre taler for at ledelsen i SP ikke tar inn over seg at de har fjernet seg – og mer og mer fjerner seg fra det egentlige verdigrunnlaget som partiet egentlig er bygget på – og selv bare er så regjeringskåte selv om de bare får smuler av regjeringens makt og innflytelse! Er Navarsete og hennes ledelse i ferd med å ødelegge for SP? Jeg bare spør..? Jf

Eksperter frykter rødgrønt sammenbrudd

Den rødgrønne regjeringen kan bryte sammen hvis endringene i landbruket fortsetter. – Det blir ikke noe rødgrønt samarbeid uten bøndene, mener Chr. Anton Smedshaug i Landbrukets utredningskontor.

Smedshaug, som er administrerende direktør i Landbrukets utredningskontor, mener de rødgrønne partiene har all grunn til å ta misnøyen på alvor, skriver Dagsavisen.

Han karakteriserer alliansen mellom landbruket og venstresiden som unik og viser til Sverige der 80 prosent av bøndene støttet den borgerlige alliansen ved forrige valg. Landbruket i de fleste vestlige land er knyttet til høyresiden.

– Dette har sammenheng med næringsorientering og verdispørsmål, sier Smedshaug, som advarer mot at vi kan få den samme utviklingen også i Norge.

– Det er ingen grunn til å ta for gitt at Senterpartiet skal være orientert mot venstre. Senterpartiet er ikke sterkere enn velgergrunnlaget, sier han.

Historiker og medlem av SVs landsstyre, Hans Olav Lahlum, mener regjeringen burde gi mer til bøndene og at Sp kan ende opp som taper. Et grasrotoppgjør i Sp vil gi langt mer dramatiske utslag enn i Ap.

«Resultat: Mer skuffelse over distriktspolitikken og en skummel situasjon for Sp, som fra før lå like over sperregrensen med lav velgerlojalitet. Og dermed også en ny problemsak for regjeringen og det rødgrønne samarbeidet» skriver Lahlum på sin Facebook-side.

For noen år tilbake hadde vi en ressursgruppe som møttes for å diskutere sammen om noen felles områder LFSS skulle satse på. Den gangen handlet det om et måldokument, og kursutvikling blant noen av tema.

Denne gang etterlyser vi deg som i første omgang bor i Oppland/Hedmark som vil bidra med din kunnskap ut fra brukere, pårørende eller som helsepersonal som er spesielt engasjert i våre tema Selvskading og selvmordsforebygging. Ønsket er å få til to representanter fra hver målgruppe for å få en god tverrfaglighet.

Vi vil i første omgang etterlyse deg som vil bidra med utarbeidelse av to brosjyrer som LFSS vil være ansvarlig for å distribuerer ut til alle relevante innstanser. En av brosjyrene vil omhandle en informasjons brosjyre om Selvskading rettet mot pårørende og andre involverte som nettopp oppdaget at noen i sin omgivelse sliter med selvskading. Den andre brosjyren vil handle om Selvmordsforebygging, veiledning og gode råd for de som for første gang opplever at noen nærstående har prøvd å ta livet sitt, eller er i selvmordsfare. Disse brosjyrene er tenkt ut til samfunnet generelt, helsevesen, kommuner osv. Derfor ønsker vi å lage en god informasjonsbrosjyre med et språk som alle kan lese seg til. Vi vil få inn brukermedvirkning i utformingen men samtidig få en faglig vurdering. Erfaringen fra forrige gang var at det å møtes tverrfaglig var utrolig lærerikt og det var en masse kreativitet når man fikk sitte alle sammen fra vår forskjellig ståsted å jobbe mot et felles mål. Derfor ønsker vi å starte opp dette på nytt og i et alt større omfang enn tidligere pga vi vil ha full brukermedvirkning i jobben vi gjøre.

Har du erfaring du vil bidra med send oss en e-post og om hva din erfaring er eller har du andre spørsmål om dette og vil vite mer. Takk!

E-post: post@selvskading.org

Senest: 30 juni 2012

Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

Kjersti Stenseng er utnevnt som ny statssekretær i Kulturdepartementet i statsråd i dag.
Kjersti skal ha ansvar for museer, litteratur, arkiv, musikk, visuell kunst, arkitektur og scenekunst.
Ny rådgiver etter Stenseng vil snart være på plass.

Oppland Arbeiderparti gratulere Kjersti Stenseng så mye med utnevnelsen.